 Foto: Håkon jarl (Tormod Gjersvold) leder blotet (fra oppsettinga 2000) |
Ordliste Audhumbla. Ku i norrøn mytologi. Da hun slikket salt av en stein, oppsto Odins bestefar Bure. Blot. Offer eller offerhandling for å påvirke gudene, utført under åpen himmel eller i hus. Bonde. En som eier og driver egen jord. I eddadiktet Rigstula beskrives bøndene som en av de tre samfunnsgruppene, sammen med trellene og jarlene. Frelsesøl. Seremonien når en trell kjøper seg fri. Beskrevet i Frostatingslova. Frigg. Den øverste av åsynjene. Gift med Odin. Frøy. Norrøn fruktbarhetsgud. Sønn av Njord, bror til Frøya. Frøya. Norrøn kjærlighets- og fruktbarhetsgudinne. Datter av Njord, søster til Frøy. Gardarike. Et område i det som nå er Russland og Ukraina. Sentralt i Gardarike lå byen Holmgard. Helheim. I norrøn litteratur: Hel. Dødsriket for alle som ikke dør i krig, de kommer til Valhall. Holmgard. By i Gardarike. I dag kalt Novgorod. Hòv. Gudshuset i norrøn tid. Her ble æser (mannlige guder) og åsynjer (kvinnelige guder) dyrket. Færeyinge saga beskriver Håkon jarls hov, men er neppe pålitelig. Idunn. Norrøn gudinne som har ansvaret for eplene som gudene spiser av for å få evig ungdom. Jarl. I norrøn tid tittelen til høvdinger som var nest etter kongen i rang. I Håløygætta (som Ladejarlene var en del av) var tittelen nærmest arvelig. I eddadiktet Rigstula beskrives jarlene som en av de tre samfunnsgruppene, sammen med trellene og bøndene. Jorvik. York i England. På 900-tallet sentrum i et sjølstendig skandinavisk rike, i en periode styrt av Eirik Blodøks. Ku. Se Audhumbla. Kvad. Norrønt dikt, ofte om gudene og andre sider ved den norrøne trua, eller om historiske personer og hendelser. Livsveven. Denne blir vevd av nornene når noen fødes, og her er hele livsløpet fastlagt. Noen små unøyaktigheter gjør at mennesket likevel har en viss grad av fri vilje. Nidarholmen. I dag Munkholmen. Njord. Norrøn gud for gud for fruktbarhet, rikdom og skipsfart. Far til Frøy og Frøya. Norner. Skjebnegudinner som er til stede når mennesker fødes. Nornene Urd, Verdande og Skuld sitter ved en kilde (Urds brønn) under Yggdrasil. Odin. Den øverste av æsene, de norrøne gudene. Krigsgud, som tar imot de falne i Valhall. Gift med Frigg. Ragnarok. Verdens undergang, mellom anna beskrevet i eddadiktet Voluspå. Rigstula. Norrønt gudedikt (eddadikt) som forteller om hvordan guden Heimdall blir stamfar til de tre samfunnsgruppene: treller, bønder og jarler. Deler av sangtekstene i Korsvikaspillet bygger på Voluspå. Rimol / Romol. Gård i Melhus. Runer. Det eldste germanske alfabetet. I eddadiktet Voluspå blir det sagt at nornene skar runer. I disse gamle skriftegnene lå det stor makt, særlig om de ble risset på rette måten og av trolldomskyndige. Saksere. Folkestamme nord i det nåværende Tyskland. Tor. Tordenguden. Bor i hallen Bilskirne på Trudvang. Skald. Dikter, ofte ved hoffet til en fyrste. Skuld. Den av nornene som representerer framtida, det som skal bli. Torgerd Hølgabrur. Ei gudinne som sto i hòvet på Lade, sammen med søstera Irpa, æser og åsynjer. Færeyinge saga forteller at Torgerd var den guddommen Håkon jarl satte høyest. Trell. Ufri person som arbeider for en annen. I eddadiktet Rigstula beskrives trellene som en av de tre samfunnsgruppene, sammen med bøndene og jarlene. Urd. Den av nornene som representerer fortida, det som var. Valhall. Odins hall i Åsgard, der han tar imot falne krigere. Verdande. Den av nornene som representerer nåtida, det som er. Voluspå. Norrønt gudedikt (eddadikt) lagt i munnen på ei volve. Det forteller historia fra verdens skapelse og til den gjenoppstår etter Ragnarok. Mange mener at Voluspå ble skapt på Lade i Håkon jarls tid. Deler av sangtekstene i Korsvikaspillet bygger på Voluspå. Volve. Et menneske (kvinne) med forbindelse til åndeverdenen. En av dem beskrives i Eirik Raudes saga. Vi aner her et fenomen med langt eldre tradisjoner enn åsatrua. Eddadiktet Voluspå er lagt i munnen på ei volve. Yggdrasil. Verdenstreet, en ask med greiner som når himmelhvelvingen, og som brer seg ut over hele verden. Yme. En jotun. Av hans kropp skapte Odin og brødrene hans verden. Blodet ble hav og sjøer, kjøttet ble jord, knoklene ble berg, håret ble skog, hjernen ble skyer og hodeskallen ble himmelhvelvingen. Øyenvippene ble til Midgard, der æsenes og menneskenes bor. Ægir. Havguden i norrøn mytologi. Æser. De mannlige norrøne gudene, de kvinnelige blir kalt åsynjer. Åsgard. Æsenes borg, der alle gudene hadde sine boliger. Åsgårdsreia. Et følge av all slags overnaturlige skapninger som var ute i sjølve midtvintersnatta. Åsynjer. De kvinnelige norrøne gudene, de mannlige blir kalt æser.
|
|||
Til startsida