Ulf Schjerve som Kark
Tormod Gjersvold som Håkon jarl
(fra oppsettinga 2000)

Webdesign: © Idar Lind.

Nye nettsider: http://korsvikaspillet.no/ 23.-26. juni 2011 i Korsvika nedenfor Lade Kirke Trondheim Støtt Håkon og Kark: Bankkonto 4200.24.29327, merk innbetalinga «støtte».

 Til startsida    Mer informasjon

Få av historiene i Snorre Sturlasons kongesagaer har inspirert så mange kunstnere som den om Håkon og Kark, jarlen og trellen som gjemte seg under grisebingen hos Tora på Rimol. Så inneholder den da også maktkamp, kjærlighet, svik, drap og et skjebnefellesskap som uløselig knytter to mennesker til hverandre, i liv og død.

Vi befinner oss i andre halvdel av 900-tallet. Harald Hårfagre - og senere sønnene og sønnesønnene hans - har forsøkt å legge hele Norge under seg, men ennå er det lokale småkonger og jarler som styrer. Mektigst av disse er Ladejarlene, som tidlig gikk i forbund med Harald Hårfagre. Seinere ble Sigurd Ladejarl den fremste støttespilleren for Håkon (den gode) Adalsteinsfostre i hans kamp mot broren Eirik Blodøks.

Gjennom flere hundre år har menneskene i Norden vært i kontakt med kristendommen. I Europa har stadig flere herskere valgt å gå over til en religion der kongen har sin makt direkte fra Gud, og ikke fra folket. Danekongen Harald Blåtann lar seg døpe ca. 960. Når etterkommerne etter Harald Hårfagre mister grepet om Norge, prøver danskene å få kontroll over landet.

Håkon Adalsteinsfostre blir den første kristne norske kongen, men han er avhengig av menn som Sigurd Ladejarl for å holde på makta - og Sigurd er en tilhenger av den gamle trua. Først mot slutten av 900-tallet dukker det opp et kongsemne som er innstilt på å innføre kristendommen med alle midler, også våpenmakt: Harald Hårfagres oldebarn Olav Tryggvason.

Håkon, Kark og kvinnene

Korsvikaspillet har tre sentrale kvinneskikkelser: Bergljot, Tora og Anna.

Som Håkons mor og Harald Hårfagres datterdatter, står Bergljot som representanten for den gamle tida, slik Urd gjør det blant nornene. Husfrua på Lade fører tradisjonene videre i den mektigste slekta nord for Dovre. Ætta kom fra Helgeland, kanskje med Torgerd Hølgabrur som stammor, hun som fikk den fremste plassen mellom gudene i hovet til Håkon.

Tora på Rimol må ha betydd noe spesielt for Håkon, selv om hun bare var en av mange kjærester han hadde. Når disse to møtes, er alt anna enn den sanselige nåtida uviktig. Tora representerer det øyeblikket som er, slik Verdande også gjør. Når Håkon både har bøndene og Olav Tryggvason etter seg, er det i Toras hender han legger livet sitt. Og hun svikter ikke.

Anna er ingen historisk person, men hun må ha eksistert. Både som en kvinne i Karks liv, og som en i den voksende gruppa av kristne i Norge. Kristendommen kom ikke brått, den brukte flere hundre år på å sive inn i landet. Anna representerer den tida som skal komme, som Skuld blant nornene. Dette innser Kark: "Håkon blotjarl hørt te den gamle tida. Både han og æ. Framtida e i den trua som mor di ga dæ."